|
Keeper - Tor-Arne Hanssen
Keeperplassen på tidenes Laksvatnlag går til Tor-Arne Hanssen. Tor-Arne var fra den gyldne 1964-generasjonen til Laksvatn, og debuterte som førsteårsjunior i seriepremieren i 1981, hjemme på Laksvatn grus mot Manndalen UIL, kampen endte 1-1.
Tor-Arne var Laksvatn's førstekeeper fra 1981-87-sesongen, da han la opp. Han hadde imidlertid 2 gjesteopptredner i 1992-sesongen. På disse sesongene rakk han å spille 134 kamper, og skårte ett mål.
Tor-Arne var en storvokst keeper, god i feltet, enorm rekkevidde, lange utspill og reaksjonsterk.
I avstemningen var det liten tvil om hvem som skulle få trøye nr. 1 på tidenes Laksvatnlag, Tor-Arne fikk ca 80 % av stemmene, og er med det en av de sikreste spillerne på laget.
Noen av de som begrunnet valget, sa: "Stor som en bjørn med en voldsom rekkevidde", "Enormt lange utspill". Noe vi som husker tilbake til "storhetstiden" til Laksvatn IL må si oss enig i.
Høyreback - Ronny Almaag
Høyrebackenplassen på tidenes Laksvatnlag gikk til Ronny Almaag(39), eller Ronny Jordnes Nilsen som han het under sin aktive karriere. Ronny har spilt 63 kamper, og har skårt 3 mål for Laksvatn. Ronny er enda aktiv, noe skadeutsatt riktignok, men vi forventer en del kamper i løpet av sesongen. Ronny har også spilt for BFK, Ramfjord og Nordkjosbotn.
Ronny sikret plassen på laget i tolvte time, etter en aktiv valgkampanje på slutten av avstemningen, under mottoet " Stem fram en sliter, stem meg". Denne kraftanstrengelsen sikret Ronny plass på laget, med knappest mulig margin. Juryen har vurdert å diskvalifisere Ronny p.g.a. usportslig opptreden, men etter ett jurymøte med relativt høy temperatur, ble vi enige om å gi høyrebackplassen til Ronny.
Våre troverdige kilder sier at Ronny ble oppdaget det året han ble toppskårer for bedriftslaget til Laksvatn Skole i five-a-sideseriespillet. Ei bedriftsturnering som var stor i Balsfjord på slutten av 80-og begynnelsen av 90-tallet. Seriespillet ble arrangert inne i idrettshallen på Storsteinnes. Der var gode lag som bl.a Bon-Kam(bøndenes eget lag), Sparebank1 Nord-Norge, Statens Vegvesen med. Ronny ble hentet til Laksvatn IL foran nesen til Storsteinnes foran 1990-sesongen. I kraft av sitt ry som storskårer, spilte Ronny sine første år for Laksvatn som flankespiller, men ble senere flyttet bak på banen. I sine tidlige år som Laksvatnspiller hadde han ett noe avslappet forhold til trening, ifølge de samme kildene. Men blomstret etterhvert, når han skjønte at han måtte trene for å bli god. I sin tid med avslappet forhold til trening, fikk han en kamps karantene hos trener Torgeir Hjellnes p.g.a. festligheter kvelden før kamp. Ronny vil nok hevde hardnakket at det var ett justismord....
Som spiller var Ronny en glimrende hodespiller, taktisk smart og med god kondisjon. Hevder også selv at han i sin tid var litt av en målsnik, en egenskap han tilsynelatende har mistet på sine eldre dager:) Han hevder også at han står bak tidenes mål på Laksvatn gress, i en kamp for BFK hevder han å ha banket ballen i vinkelen fra 35 meter på volley.
Ronny kan også fortelle at han ble årets spiller i 1992-sesongen, avstemningen ble gjort av spillerne, og Ronny tok en suveren seier. Om ønskelig kan du dra hjem til Ronny for å beskue trofeet.
Noen av begrunnelsen på valget av Ronny:
"En slu djevel som va go å lese spille. Han meine sjøl han va minst like go offensivt, men det e jo bare tull".
"Løpssterk og rask. Kan være en moderne vingback som kommer på sugende løp fremover. Kan også score mål, hvem husker ikke det tosiders oppslaget i Nordlys der han ble omtalt som "luftens konge"??"
Venstreback - Bjørn Terje Larsen
Venstrebackplassen går til Bjørn Terje Larsen. Bjørn ble født på Klarheim 1. Juli 1964. Bjørn Terje spilte hele sin aktive karriere for Laksvatn IL. I sin karriere som seniorspiller fikk Bjørn Terje med seg 201 kamper, og skårte 18 mål.
I starten spilte han som back-kollega Ronny, på flanken,men ble senere flyttet bak på backen med stort hell. Og det var ikke bare forandringene i posisjon som var lik for back-kollegaen, Bjørn Terje var også deltager på festen som førte til Ronny's karantene for å ha tatt seg en fest dagen før kamp.. Gleden av å dra på trening var vel heller aldri Bjørn's største styrke.
Debuten kom som 16 åring i serieåpningen i 1981-sesongen, hjemme mot Manndalen. Forøvrig samme kamp som keeper Tor-Arne debuterte i. Etter 90-sesongen som endte med nedrykk fra tito-serien, la Bjørn opp. Noe som var alt for tidlig, i en alder av bare 26. Bjørn Terje var selvskreven i startoppstillingen de 10 sesongene han spilte for Laksvatn.
Bjørn Terje var en offensiv back, noe målstatistikken viser. Bjørn var litt forut sin tid, da folk på den tiden ofte "sto back", istede for å spille back. Bjørn Terje var en spiller for de store anledninger, og avgjorde blant annet en kretscup-kamp borte mot til da ubeseirede Gryllefjord i ekstraomgangene, og en semifinale i Lyngenfestival-turneringen mot Lyngen.
Venstre stopper - Jan Kåre Varvik
Den første midtstopperplassen går til Jan Kåre Varvik(29), aka Jankis. Jankisen debuterte som innbytter 20. Juni 1987, mot Karnes IL hjemme på Laksvatn grus i TiTo-serien. Kampen endte 5-4 til Laksvatn på straffer, 0-0 etter ordinær tid. Det var det året NFF hadde innført straffekonk i alle kamper som endte uavgjort.
I starten av karrieren spilte han både midtbane og spiss, men ble etterhvert flyttet ned som stopper. På sine 6 sesonger for Laksvatn spilte han 118 kamper, og skårte 21 mål. Han spilte for samarbeidslaget BFK fram til 1998, da dro han til Nordreisa for 2. Divisjonspill. I BFK-perioden drev Nordlys med børs fra Tito-serien, Jankisen hadde nærmest abbonement på 5-poengern, som var toppskåre på Nordlys sin børs. Jan Kåre var blandt de beste stopperne i Troms i en årrekke, og fikk kontraktforslag fra TUIL, men motivasjon for 1.Divisjonspill var ikke til stede. I løpet av sin karriere var han innom Storsteinnes, Nordkjosbotn, Ullsfjord, Nordreisa og BFK.
Jan Kåre var en naturlig leder, og ble kaptein både i Laksvatn og BFK. Han var en fysisk sterk stopper med stor fart og en sinnsyk spenst, som vi forøvrig tipper at han skaffet seg via volleyballaget til Laksvatn IL. Hver gang Jan Kåre var i en duell runget "JANKIS" over hele Laksvatn, før han tok sats med begge beina, og ruvet 4 hoder over motstanderspissen. Og vi funderer på om han har tapt en eneste hodeduell i sin fotballkarriere.
Jankisen hadde et bra tilslag, og skårte en del spektakulære mål på langskudd og frispark. Men han hadde også en "mørk" side som fotballspiller, han gikk nemlig ikke av veien for drive ett psykologisk spill med motstanderspissene. De fleste spissene han har møtt har nok fått høre at de er den dårligste spissen i hele divisjon og at det her kommer til å bli lett match for hans del.
For tiden spiller Jan Kåre for oldboyslaget til Tromsø IL, vi i Laksvatn IL håper at han skal trappe ned til 4,Divisjon, da han enda holder et skyhøyt 4. Divisjonsnivå.
Jan Kåre var den forsvarspilleren som fikk flest stemmer, rundt 80 prosent av de som sendte inn sitt lag, hadde funnet plass til Jan Kåre i forsvarsfireren.
En av hans tidligere trenere sa dette om Jan Kåre:
"Jan Kåre Varvik. Fleksibel, høy fart og pondus. En verdifull spiller som iløpet av en kamp kunne flyttes mellom samtlige posisjoner på banen."
Noen av begrunnelsene for stemmene:
"Jan Kåre Varvik - har spælt lamme han på BFK, va alltid pålitelig med en latterli god spenst! Tapte aldri en hodeduell."
"Jan Kåre Warvik. En av de beste stopperne i Troms gjennom en årrekke. Husker at før i tida var det nærmest klipp og lim når Nordlys ga poeng på tito-kampene. Jankis var alltid den som stakk av med 5 poengern."
"Jankis er kanskje best kjent som en sterk midtstopper. Men på Laksvatn i sine yngre år var han sentral på midtbanen. Hadde også et bra tilslag og scoret endel spektakulære mål på langskudd og frispark. Ledertype som har spilt mange fotballkamper som kaptein."
Høyre stopper - Jostein Guttormsen
Den siste plassen i forsvaret går til Jostein Guttormsen. Sjøvassbotningen ble født 30. September 1960. Jostein debuterte 7.Mai 1978, i en kretscupkamp hjemme på Laskvatn grus mot Ringvassøy IL. Laksvatn tapte kampen 3-2. Jostein spilte for Laksvatn fra 1978-1987. Etter 87-sesongen forlot han Laksvatn til fordel for våre naboer inne på Nordkjosbotn, NIL var vel i 2. Divisjon på den tiden. På sine 10 sesonger for Laksvatn IL spilte Jostein 190 kamper, og skårte 21 mål.
Som de fleste andre på tidenes Laksvatnlag var Jostein veldig anvendelig, han startet karrieren sin som spiss, og var innom både midtbanen og forsvar. De fleste kampene hans for Laksvatn var som midtstopper, og det var i den posisjonen han fikk flest stemmer.
Jostein blir av gamle lagkamerater betegnet som knallhard, når man spilte mot Jostein kjente man det,om det var på trening eller i kamp. Var det en duell, så ga Jostein alltid minst 110% i den. Tiltross for sin noe beskjedne høyde, var Jostein også en meget god hodespiller.
Noen av begrunnelsene til valget av Jostein:
"En hardtspillende, to-fottaklende høyreback. Må bare like det! Solid og jevnt god!"
"En av Laksvatns beste spillere i de tidlige sesongene."
Høyre ving - Arnt Gunnar Larsen
Høyrekanten går til Arnt Gunnar Larsen. Arnt Gunnar ble født 6.juni 1956 på Klarheim, og var med på Laksvatnlaget fra oppstarten i 1976 til 1989 sesongen. Arnt spilte 245 kamper, og skårte 95 mål på sine 14 sesonger som Laksvatnspiller, en prestasjon som plasserer han på pallen på adelskalenderen for både kamper og mål. Arnt var kjent for å spille med et særdeles kledelig panneband fra Sparebanken Nord!
I starten av karrieren sin spilte Arnt spiss, men ble etterhvert flyttet ned på høyrekanten. Som spiller hadde Arnt sin store styrke i en meget presis høyrefot. Arnt Gunnar tok stortsett alt av dødballer i sin karriere som Laksvatnspiller. En god del minneverdige skåringer var signert høyreslegga til Arnt, bl.a en frisparksuser, murt i hjørnet fra 45 meter i ren Steinar Nilsen stil, borte mot Skibotn, en straffe som satt fast i krysset mot Ulfstind, og en corner skrudd direkte i mål mot Finnsnes.
I 80-sesongen skårte Arnt hele 17 mål på 18 kamper, og ble lagets suverene toppskårer.
Arnt hadde, og har enda en av Nordens største permanente lårhåner, den var strategisk plassert på høyrelåret, noe som gjorde at Arnt kun kunne bruke venstrefoten under oppvarmingen før kampene. Lårhøna førte noe godt med seg, Arnt fikk trent opp venstrefoten sin, noe som resulterte i at Arnt kunne slå innoverskrudde cornere fra begge sidene under kampene.
En av hans tidligere trenere sa følgende:
"En fantastisk høyrefot, som hjalp Laksvatn med mange mål og målgivende."
Over 80% av de innsendte lagene, hadde funnet plass til Arnt Gunnar på laget.
Noen av begrunnelsene til de som stemte på Arnt:
"Gode innlegg og cornere. Scorer i tillegg en god del mål. Og ikke minst; en lojal spiller som har sitt hjerte i klubben."
"Dødballspesialisten Arnt Gunnar tar den ene kanten."
Venstre ving - Roy Guttormsen
Venstrekanten går til tunnelkongen Roy Guttormsen. Roy ble født 11.Mai 1962, og fikk sin Laksvatn debut 17 år senere. Roy er sønn av Helmer Guttormnsen, som er mannen bak klubbfargene til Laksvatn. Roy spilte for Laksvatn fra 1979 til 1992, og på sine 14 sesonger spilte Roy 267 kamper og skårte 93 mål.
Roy Hugo debuterte i 1979 mot Indre Kvænangen (Det kan nevnes at motstanderen senere trakk laget, men vi velger å telle med også disse kampene). Han takket for tilliten med like så greit å skåre 4 mål i debutkampen, og er med dette med stor sannsynlighet tidenes Laksvatn-debutant. Etter den særdeles vellykkede debuten, spilte han fast resten av sesongen og endte opp med 8 mål på 6 kamper.
Fra og med første sesongen var Roy Hugo med på A-laget i hele 14 sesonger frem til 1992, da det rene Laksvatn-laget ble nedlagt. Han spilte som regel kant eller spiss og i 3 av disse sesongene var han klubbens toppskårer. I 1981 med 8 mål på 20 kamper, i 1984 med 13 mål på 23 kamper og i 1985 med 17 mål på 22 kamper.
På midten av 80-tallet dannet han en fryktet spissduo med lynraske Terje Hansen, og de to bøttet inn mål i 5.- og 6.-divisjon. I 1987 hadde Laksvatn for første gang klatret opp i 4.-divisjon, divisjonen som da ble kalt TiTo-serien, og i åpningskampen mot Sørreisa på Laksvatn grus sto Roy Hugo bak en litt pussig situasjon. Etter en langtidsskade i ankelen, måtte Roy Hugo byttes ut midtveis i 2.-omgang, da han fant ut at han hadde teipet feil ankel...
En noe hyggeligere episode i Roy Hugos karriere, var da Finnsnes IL's engelske trener Willian "Bill" Haydock kom bort til Roy etter en kamp mellom Laksvatn IL og Finnsnes i 1990 som endte 1-1, og sa: " You're to good for this team, you should join a better". Roy skårte etter et fantastisk dribleraid der han etter eget utsagn driblet 6-7 mann, flere av de 2 ganger før han skårte.
Og det var nettopp teknikk og dribleferdigheter som var Roy Hugos fremste kvaliteter. Spesielt var han glad i å prøve å slå tunnel på motstanderne, og veldig ofte lyktes han. Tidvis ble han så lykkelig over vellykkede tunneler at han ikke orket å hente ballen på andre siden av motspilleren. Ofte brøt han ut i latter over vellykkede driblinger, og han sprang mange kilometer i Laksvatn-trøya lett humrende med ballen klistret i beina, spesielt etter tunneler. Denne stilen førte naturlig nok ofte til røff behandling fra motstanderne, og Roy Hugo fikk en del smeller fra motspillere som ikke klarte å stoppe ham på lovlig vis. Vår sportslige leder Ronny Almaag kunne fortelle om sitt første møte med Roy på trening da han selv var ung og på vei inn på a-laget til Laksvatn. I den første duellen tok Roy tunnel på Ronny, det gjenntok seg i den andre duellen, og i den tredje duellen som også endte med tunnel flirte Roy så mye at han ikke klarte å springe rundt Ronny for å hente ballen :)
I 89 hadde han også et legendarisk mål på grusen på Storsteinnes ("Nesse" hadde Arne-Vidar Moen og Morten Pedersen enda). Han driblet 6-7 "nessinga" trill rundt før han satte ballen i mål. Ikke ulikt målet til Maradona i 86. Roy startet også på midtbanen med dribleraidet sitt.
Videre rapporteres det at han hadde en noe spesiell teknikk når det gjaldt å knyte skolissene sine. Han sto med en fot oppe på benken, mens han knøt lissene på foten han hadde på bakken. Om dette var et rituale Roy Hugo hadde før kampene, eller rett og slett en smakssak, vites ikke.
Ironisk nok var det en tunnel som gjorde at han måtte legge opp. På en av de sjeldne treningene han var på i 92 slo han tunnel på Jan Kåre Varvik på Fyllinga i Tromsdalen. Roy holdt på å flire seg i hjæl og snudde seg for å se etter Jankisen som fortsatt stod fortumlet igjen. Roy fortsetter å løpe mens han ser bakover og springer rett i en stor stein som hadde blitt brukt som mål. Han ødela tåa og kom aldri ordentlig tilbake som spiller etter det
Roy var funnet verdig en plass på laget av ca 80% av de innsendte forslagene.
Noen av begrunnelsene:
"Laksvatns Maradona!"
"Soleklart valg. Husker at dribleseriene hans alene var verdt inngangspengene" (det var vel strengt tatt gratis å komme inn...).
"Driblefant av de sjeldne. Publikumsfavoritt som kunne gjøre alle backer svimle. I tillegg visste han godt hvor målet stod og ble toppscorer for klubben mer en én gang. Humørspreder som er blant sine medspillere kjent for sine parodier av trenere opp igjennom tidene."
Sentral midtbane høyre - Geir Egil Guttormsen
Den første sentrale midtbaneplassen går til Geir Egil Guttormsen. Geir Egil ble født 20. September 1964, og var som flere andre på laget fra den gyldne 64-årgangen til Laksvatn IL. Geir har 242 kamper, og 23 mål for Laksvatn IL.
Debuten til Geir kom i serieåpningen i 1981, hjemme mot Manndalen UIL, Geir skårte Laksvatn's mål i kampen som endte 1-1. Geir spilte for Laksvatn fram til 1992-sesongen, da Laksvatn ble slått sammen med Nordkjosbotn IL. Han spilte også noen kamper for Laksvatn i 2002-sesongen.
Geir Egil spilte sentralt på midtbanen. Han var en trofast lagspiller med vilje av stål, og en kriger og ballvinner på Laksvatns midtbane, det var ikke teknisk mulig å være i en duell med Geir uten å få ondt i etterkant. I tillegg var han teknisk god, en bra hodespiller, rolig og pasningssikker.
Geir var på laget til 97% av de innsendte forslagene!
Her er noen av begrunnelsene fra de som hadde funnet plass til Geir på laget sitt:
"Om Geir kan man si følgende: Hvis man prøvde å takle han traff man alltid en knokkel og fikk det veldig vondt. I tillegg var han playmaker som forstod spillet godt og gjorde alltid kloke valg på banen. Viktig spiller gjennom mange sesonger og fortjener midtbaneplass på tidenes lag."
"Med sin lyse lugg, gode teknikk og pasningsfot. Samt at han va litt som kleggen på hestpikken, ga motstanderen aldri fred."
Sentral midtbane venstre - Odd Egil Larsen
Den siste plassen på midtbanen går til mr. Laksvatn; Odd Egil Larsen. Odd Egil ble født 22. September 1956 på Klarheim, som 2 andre på tidenes Laksvatn lag. Dermed er Larsen familien, ikke overraskende sterkt representert på tidenes Laskvatnlag.
Odd Egil var en av iniativtakerne for å få eget fotballag i bygda, i likhet med naboplasser som Olderbakken, Lakselvdalen og Breivikeidet. Odd Egil har 301 offisielle kamper og 50 mål for Laksvatn IL på sine 16 sesonger for klubben. I løpet av sin arriere som varte fra 1976 -1992, var Odd Egil i flere perioder lagleder og trener for klubben i sitt hjerte. Den dag idag bruker han sitt store kontaktnett til å skaffe sponsorer til Laksvatn IL.
Som spillertype var Odd Egil en løpssterk spiller, som kunne spille på alle plasser på midtbanen, Odd Egil har flest kamper som sentral midtbanespiller. Foruten løpskapasitet hadde Odd Egil sine styrker i hodespill og teknikk.
Odd Egil, fikk i likhet med sin makker på sentral midtbane 97% av stemmene.
Noen av begrunnelsene til valget av Odd Egil.
"Solid å Mr. Reliable. 50 mål på 301 kampa e heller ikkje verst!"
"Odd Egil er egentlig en kandidat på alle plassene på tidenes Laksvatn lag. Som spiller var han nemlig en type som kunne brukes overalt og spilte overalt også. Han hadde en enorm løpskapasitet og ble derfor foretrukket som kant. Mange sesonger, mange mål og tusenvis av oransje kilometere tilbakelagt gir han en selvskreven plass på laget."
"Odd-Egil Larsen. Husker kampheftene fra 80/90-tallet. Odd-Egil på "historie" sto med flere titalls sesonger og hundrevis av kamper. En legende. Stor løpskapasitet."
"Med sin innsats, både før og etter endt spillerkarriere for Laksvatn, er "unge" Larsen et selvskrevet valg på tidenes Laksvatnlag."
Høyre spiss - Terje Hansen
Den første spissplassen går til Terje Hansen. Terje ble født på Laksvatn i 1964, og er klubbens mestskårende spiller gjennom tidene, med 106 mål på 195 kamper i løpet av sine 13 sesonger som laksvatnspiller.
Terje ble klubbens toppskårer i 4 sesonger, i 1982, 1983,1986 og 1988. Han største øyeblikk i Laksvatndrakt, var da han skårte lagets alle 5 mål i en kvalifiseringskamp for opprykk mot Vesterfjell.
Terje's store styrke på fotballbanen var en helt vannvittig fart, hvis Terje klarte å få ballen forbi stopperen var han på blankt mål hver eneste gang. Med sitt lave tyngdepunkt var han også vanskelig å stjele ballen fra når han hadde en mann i ryggen.
Terje fikk ca 70% av stemmene, og var med det den sikreste spissen på laget.
Noen av begrunnelsene fra stemmegiverne
"Lyne forbanna rask å skorte en del mål, en konstant trussel. Huske vi møtte han for noen år sia, da æ trur han spælte på Skognes i en vinterseriekamp. Han va fan mæ like rask! "
"Etter å ha spilt mot de fleste av kandidatene siden 77 er det mange som har utmerket seg, men kanskje aller mest Terje Hansen som var en evig virvelvind på topp."
"Terje er den kjappeste spilleren som har trått en Norsk Fotballbane. Med 7 blank på 60 meteren på rekrutten kan man spørre seg hvorfor han aldri satset på Sprint i stedet for fotball. Ingen forsvarer kunne følge hans rykk og kom derfor ofte alene med keeper. Hans alltime highscorer status skyldes denne ekstreme egenskapen og gir han også spissplass på laget."
"Hadde han vært født i Afrika, så hadde han vært sprinter og heita Mbambu. Et rykk som må ha vært et helvete å møte som midtstopper. Mestscorende gjennom tidene, sikkert valg på topp."
Venstre spiss - Stein Olsen
Den siste plassen i startoppstillingen går til Stein Olsen. Stein Olsen har spilt 186 kamper, og skåret 71 mål for laksvatn IL. Stein startet sin laksvatnkarriere som forsvarspiller, men ble etterhvert flyttet fram som spiss, en særdeles vellykket omskolering.
Stein debuterte i 1984-sesongen, da han bare spilte 2 kamper, men fra 1985-sesongen var han bankers i startoppstillingen til Laksvatn fram til sammenslåingen med NIL. Foran 89-sesongen ble Stein flyttet fram som spiss, han takket for tilitten med å bli Laksvatn's toppskårer de 4 påfølgende sesongene. I BFK-perioden fortsatte Stein å pøse inn mål i 3.Divisjon.
Stein's store styrke på fotballbanen var et klokt fotballhode, enorm hodestyrke og gode avslutningsferdigheter. Stein var en så god hodespiller at Stein egentlig var med på å oppfinne "Flo-pasningen", bare at det i hans tid het "Olsen-pasningen", Stig Inge Bjørnebye var byttet ut med Torgeir Hjellnes i denne varrianten.
Like over halvparten av de innsendte lagene hadde funnet plass til Stein, her er noen av begrunnelsene.
"En kald fisk foran mål. God på hodet, kan score med begge bein."
"Stein er selvskreven på topp. Scoret bøttevis av mål med begge bein, med hodet og fra alle posisjoner. Klar toppscorer 89, 90, 91 og 92. Med flere sesonger som Laksvatn spiller ville han garantert ha blitt tidenes toppscorer for klubben."
 |
Vis/ skjul kommentarformular
